Bever i Vennatjønna.

Bever heter på latin: Castor fiber

Historie

Beveren vi har i Norge er den arten som kalles eurasisk bever. Den kan bli inntil 90 centimeter lang, i tillegg kommer halen som blir inntil 30 centimeter lang. Vekta er vanligvis 15–20 kilo, sjeldnere 30–40 kilo.

Beveren ble utrydda i Trøndelag i begynnelsen av 1800-tallet. Hard jakt på grunn av pelsen/ førte til total utryddelse i nesten hele Norge.Beveren ble fredet i hele Norge og Sverige i 1845, og da skal det ifølge enkelte informanter ikke ha vært stort mer enn ca 100 individer igjen. På begynnelsen av 1900-tallet begynte beverbestanden å ta seg opp igjen, men det var først i løpet av 1950-åra at det skjedde en markant oppgang. Zoologen Svein Myrberget gjennomførte en telling i 1965 og kom fram til at beverbestanden var et sted mellom 5000 og 10 000 dyr. Seinere har bestanden vokst ytterligere, og i dag er beveren igjen utbredt over store deler av Sørlandet, Østlandet, Trøndelag og deler av Nor-Norge. Det er også en isolert, men livskraftig populasjon i Øst-Finnmark.

Ny bestand i Mostadmark.

På 1990-tallet dukket det opp bever i ytre Malvik. De bygde demninger og hytter ved Hønstadvatnet og Tufttjønna. I 2006 etablerte det seg bever to steder i Mostadmark: I Vennaelva/Sneiselva ved Brubakken og i Homla ved Øra/Danielshaugen.

To år seinere ble de første beverne sett i Vennatjønna. I 2011 etablerte det seg bever også i Vennaelva ved Snustad og i Snustaddammen.  

Beverhytter

Der den er uforstyrret, bygger den runde eller avlange hytter. Disse kan være opptil et par meter høye og flere meter lange og brede, veggene er ofte 30 centimeter tykke. Gulvet i hytta er jevnt og slett, med en «seng» av tørt gress. Hytta har ofte to utganger, noen ganger er den delt i to rom. Den deles av hele familiegruppa. Utgangene munner som regel ut under vann. På steder hvor den ofte blir forstyrret, graver beveren huler i elvebredden med ganger som munner ut under vannflaten.

Beveren har til nå (2026) bygd tre hytter langs sørlige den kanten av Vennatjønna. De som holder til ved Snustad, har gravd huler i bakken.